Montenegro 2009.

Fjord, kyst og fjell. Sommerens ferietur går til Montenegro. Etter å ha feriert i Kroatia de siste to år, er vi nysgjerrige på nabolandet. Vi flyr til Dubronvik hvor vi har leid bil. 30 minuttet etter vi forlater flyplassen passerer vi grensa til Montenegro. Budva er målet, men vi skal først kjøre langs hele Kotorfjorden. Kotorfjorden omkranset av høye fjell, minner mye om norske fjorder. Forskjellen er palmer, varmen, middelalderby og folk som soler seg overalt. Når temperaturen viser 28, da er det endelig sol, sommer og ferie!

Nydelige omgivelser for en skalldyrlunsj

Kotorfjorden

Kotor

Byen er preget av venetiansk arkitektur og den godt bevarte bymuren er vernet av Unesco.

Vi stopper for å spasere i byen med trange gater , flotte husfasader, butikker og mange koselige kafeer. Vi fant en cafe' med himmelsk god espresso, så en ble til tre! På toppen av borgen er utsikten utover Kotorfjorden og fjellene fantastisk.

Byklokken

Budva

Byen er Montenegros kanskje fremste turistsenter. Her er det sandstrender, restauranter, tivoli, utendørs diskoteker med lettkledde (kvinnelige) innkastere, salgsboder, cafeer og masse mennesker. For et yrende natteliv.

Strandpromenaden i Budva

Ved sørenden av strandpromenaden ligger gamlebyen - Stari Grad fra senmiddelaldereren. Byen  er veldig vakker.  Butikkefasadene har et moderne utrykk som passer godt til de gamle murene.

Vi som er på tur!

Første natten hadde vi booket hotell. Det var relativt dyrt, så vi tok en runde i nabolaget til private utleiere. Vi fant et rom med bad for 250,- natten . Der var det felles utendørs kjøkken hvor vi kom i prat med andre turister. Størsteparten av turistene ved kysten i Montenegro kommer fra omliggende land som Kosovo, Serbia og Bosnia-Herzegovina. Det vakte stor begeistring når vi fortalte at vi kom fra Norge, takket være Rybak! 

Et rom med kjøkken under drueklasene

Sveti Stefan

Før vi reiste var jeg veldig fasinert av Sveti Stefan.

Sveti Stefan er et flott og syn, der den ligger som en egen liten øy rett ved kysten ca. fem km. syd for Budva. Selve øya var stengt i 2009 for renovering. Vi måtte nøye oss med bad og soling på utsiden, men vakkert er det!

Albania

Vi hadde ingen planer om å være strandløver hele ferien. Derfor en dagstur til nabolandet Albania. Vi kjører langs Adriaterhavet, passerer Petrovac, Bar og Ulcinj. På veien til grensen passerer vi flere små landsbyer med små moskeer og muslimske gravsteder. Mennesker her lever som for hundre år siden - esel-kjerrer og små saueflokker med sine hyrder er et pittoresk innslag i denne delen av landet.

Ingen fare for å kjøre for fort her!

Veldig søte!

Vi krysser grensen ved Subokin og fortsetter mot byen Skadar ved Skadar Lake som er Balkans største innsjø. Vi møter en by som er en blanding av gammelt og nytt.

Vi kom nok midt i siestaen, for det var lite folk å se og vanskelig å finne en restaurant som serverte mat.

Petrovac
Vi stoppet i Petrovac for middag på hjemveien. Petrovac er en sjarmerende fiskerlandsby med en liten havn, strand, strandpromenade noen restauranter og butikker. Ved neste ferie i Montenegro vil jeg bo her!

Namnam!

Kveldstemning

Ostrog
Før vi reiste til Montenegro fikk jeg tips fra en kollega om å reise opp i fjellene. Han var selv fra en by ikke langt i fra Zabliak. Vi takket pent for oss i Budva og satte kursen mot fjellene. På veien stopper vi ved Ostrog, et munkekloster nord for hovedstaden, Podgorica.

På vei opp til Ostrog kjører vi forbi dagens lunsj.

Ostrog klosteret er et av de mest populære pilgrimsmål i Montenegro. Klosteret ble grunnlagt av biskop Vasilije i det 17. århundret. Han døde i 1671. Kroppen hans er nedfelt i en relikviekiste og antas å ha helbredende krefter for de besøkende.

Klosteret er litt av et skue der det ligger høyt opp og bygd inn i fjellet.

På tilbakeveien!



Dormitor og Zabliak
Etter et herremåltid reiser vi videre på smale veier med hårnålsvinger på vei mot Zabljak. Det er ikke ofte jeg roper på mamma.......

Vår kontantbeholdning ble plutselig veldig liten etter lunsj og innkjøp av et vakkert bilde av Maria med barn. Godt vant som vi er regnet vi med å finne en minibank ved neste by. Der var det ingen minibank, ingen restauranter som tok kort og banken var stengt for dagen. Stemningen i bilen var redusert med 10 euro og to flasker vann!

Underveis kjørte vi videre opp i fjellene i varierende terreng. Vi så små koselige gårder hvor hest og håndkraft var gjeldende.

Zabljak (1450 m.o.h) var redningen. Der ligger skianlegget Durmitor og fjelltoppen Savin kuk. Der fant vi bolig for natten, minibank, restauranter og utepils på torget.

Durmitorparken har 48 fjelltopper som er høyere enn 2000 m.o.h. og inkluderer også Tara ravinen, som er verdens dypeste nest etter Grand Canyon. Rafting er uprøvd for vår del så nå benytter vi sjansen.

Elven, med sitt klare vann som også kan drikkes, bukter seg frem via ravinen. Naturen er vakker og stillheten unik.